Tonewinner AT-600 får full Dirac ART-matrise – opptil 240 støttekoblinger
Tonewinner AT-600 er godkjent for Dirac Live ART og får full 16 × 16-matrise med opptil 240 støttekoblinger. Vi forklarer teknologien, sammenligner med Marantz rundt 100 og viser hvorfor kapasiteten betyr mer når hjemmekinoen vokser. ART-oppdateringen er varslet 21. oktober 2026.
Tonewinner · Dirac Live ART · 16. oktober 2026
Godkjent for ART. Med plass til hele matrisen.
Tonewinner AT-600 er nå godkjent for Dirac Live Active Room Treatment. Samtidig har Tonewinner, etter avklaring med Dirac, bekreftet en viktig egenskap: Prosessoren støtter en full 16 × 16-matrise, uten en ekstra begrensning på antall støttekoblinger. Det betyr opptil 240 koblinger mellom kanalene – samme fullmatrise-kapasitet som miniDSP TIDE16, mot rundt 100 på Marantz-plattformen vi sammenligner med. [1, 5, 6]
For en større hjemmekino handler dette om mer enn et tall i spesifikasjonene. Det handler om hvor fritt ART kan bruke høyttalere og subwoofere sammen for å kontrollere bassen i rommet.
Godkjenning nå – oppdatering varslet 21. oktober. Tonewinner oppgir 21. oktober 2026 som planlagt lansering av ART-firmwaren. Godkjenningen og den varslede tilgjengeligheten er to forskjellige milepæler. [1]
Bekreftet av produsenten
Sertifikatet er på plass. Kapasiteten er avklart.
Diracs sertifikat bekrefter at AT-600 oppfyller kravene til kompatibilitet med Dirac Live Active Room Treatment. Vi ba i tillegg Tonewinner om å avklare hvor mange støttekoblinger implementasjonen faktisk håndterer.
Svaret er at AT-600 støtter maksimalt antall for sin kanalarkitektur. Tonewinner oppgir selv regnestykket 16 × 16 − 16 = 240. Diracs avklaring beskriver den generelle grensen som antall innganger multiplisert med antall utganger, minus antall innganger. Enkelte andre enheter legger en lavere grense oppå dette. [1]
«Unlimited» betyr derfor ikke uendelig kapasitet. Det betyr ingen ytterligere reduksjon av støttekapasiteten innenfor AT-600s maksimale matrise.
Bildet kombinerer det originale produktfotoet med det originale sertifikatet. Klikk for å lese det i større format.
Høyttalerne som ett system
ART korrigerer ikke bare hver høyttaler for seg
En bassnote kan fortsette å klinge i rommet etter at selve signalet har stoppet. Romresonanser kan også gi mye bass i ett sete og lite i et annet. En jevnere frekvenskurve er viktig, men forteller ikke alene hvor raskt bassen dør ut eller hvor likt systemet spiller over flere plasser.
ART lar høyttalere og subwoofere samarbeide. Med MIMO-prosessering – Multiple-Input Multiple-Output – kan signalet til en hovedkanal få bidrag fra andre egnede høyttalere. Bidragene beregnes slik at den samlede lyden i lytteområdet får mindre uønsket rompåvirkning. Målet er blant annet kortere bassutklinging, tydeligere anslag og jevnere bass mellom sitteplassene. [2]
ART arbeider i bassområdet 20–150 Hz, med støtteområder tilpasset høyttalerne. Over ART-området brukes vanlig Dirac Live-korreksjon. Systemet bygger på akustiske målinger ved kalibrering; det er ikke en mikrofon som lytter til rommet og omberegner oppsettet kontinuerlig under filmen. De beregnede filtrene kjøres i prosessoren under avspilling. [3]
Dirac Live
Korrigerer frekvens- og impulsrespons for de enkelte høyttalerkanalene. Det er altså mer enn bare en tradisjonell tonekontroll.
Bass Control
Optimaliserer samspillet mellom subwoofere og hovedhøyttalere, med mål om en bedre bassovergang og jevnere bass i lytteområdet.
Active Room Treatment
Bruker egnede høyttalere og subwoofere som et samarbeidende system for å kontrollere romresonanser og bassens tidsforløp.
Teknologinivåene utfyller hverandre. ART krever Dirac Live, og systemer konfigurert med subwoofere krever også Bass Control-lisens. Les Diracs forklaring.
Fra kanaler til støttekoblinger
Hvorfor 16 kanaler kan gi 240 koblinger
En støttekobling er en signalvei der en annen høyttaler bidrar til å korrigere en hovedkanal. Dirac omtaler dette som cross terms. I diskusjoner brukes også ord som kontrollpunkter og korreksjonsmuligheter. Her mener vi koblinger mellom kanalene – ikke mikrofonposisjoner, EQ-bånd eller punkter på målkurven. [4]
Tenk deg en matrise med 16 innganger langs den ene aksen og 16 utganger langs den andre. Da finnes det 256 mulige signalveier. De 16 rutene på diagonalen er kanalens egen signalvei. Når disse trekkes fra, står vi igjen med 240 mulige støttekoblinger.
Retningen teller: At venstre front støtter senterkanalen, er én kobling. At senterhøyttaleren støtter venstre front, er en annen. I det fullstendige 16 × 16-eksemplet kan hver hovedkanal dermed ha opptil 15 andre utganger tilgjengelig som støtte.
I et faktisk oppsett kan antall innganger og utganger være forskjellig. Flere subwooferutganger betyr for eksempel ikke flere separate LFE-kanaler i lydsporet. 240 er derfor maksimal matrisekapasitet, ikke et løfte om at ethvert 16-utgangsoppsett bruker 240 aktive støttekoblinger. Kanaloppsett, gruppering og høyttalernes egnethet avgjør hva som benyttes.
AT-600 · TIDE16 · Marantz
Full matrise mot et støttebudsjett på rundt 100
Marantz-plattformen med ART ligger rundt 100 støttekoblinger i sammenligningsgrunnlaget vårt. AT-600 har kapasitet til opptil 240. miniDSPs utviklingsteam bekrefter tilsvarende at TIDE16 ikke har en redusert cross-term-grense: Den har full 16 × 16 MIMO-kapasitet. Når egenbanene holdes utenfor, blir sammenligningstallet også her 240. [1, 5, 6]
| Plattform | Støttekoblinger | Hva kapasiteten betyr |
|---|---|---|
| Tonewinner AT-600 | Opptil 240 | Full 16 × 16-matrise, uten ekstra reduksjon av støttebudsjettet |
| miniDSP TIDE16 | Opptil 240 | Samme fullmatrise-prinsipp; 256 ruter inkludert egenbanene |
| Marantz med ART | Rundt 100 | Lavere samlet budsjett for koblinger mellom kanalene |
Diagrammet viser koblingskapasitet, ikke en måling av lydkvalitet. Marantz-tallet er et omtrentlig plattformtall basert på AVshops innhentede opplysninger, ikke en spesifikasjon for alle tidligere og fremtidige modeller eller firmwareversjoner.
240 mot 100 tilsvarer omtrent 2,4 ganger kapasiteten, eller 140 prosent flere mulige støttekoblinger. Det betyr ikke 2,4 ganger bedre lyd. Det betyr at færre potensielt nyttige koblinger må velges bort på grunn av et samlet ressursbudsjett.
Dirac beskriver selv hva som skjer når budsjettet overskrides: Programmet kan vise meldingen «Too much Support», og støttehøyttalere må velges bort til oppsettet er innenfor grensen. Grensen bestemmes av enhetens prosesseringskapasitet. [4]
Fordelen blir tydeligere når systemet vokser
Flere høyttalere gir langt flere mulige samarbeid
En ekstra kanal legger ikke bare til én ny mulighet. Den kan både støtte de eksisterende kanalene og selv motta støtte. Derfor vokser en full matrise raskere enn kanalantallet.
| Like mange inn- og utkanaler | Full matrise uten egenbaner | Sammenlignet med et budsjett på 100 |
|---|---|---|
| 8 | 8 × 7 = 56 | 44 koblinger til overs |
| 10 | 10 × 9 = 90 | 10 koblinger til overs |
| 12 | 12 × 11 = 132 | 32 over budsjettet |
| 14 | 14 × 13 = 182 | 82 over budsjettet |
| 16 | 16 × 15 = 240 | 140 over budsjettet |
Regneeksemplene forutsetter like mange inn- og utkanaler og alle mulige krysskoblinger. De er ikke faktiske filtertellinger fra bestemte Atmos-oppsett.
Mer frihet til å bruke gode støttehøyttalere
En frontkanal kan ha nytte av støtte fra subwoofere og høyttalere flere steder i rommet. En full matrise lar kalibreringen beholde flere slike muligheter samtidig, i stedet for å prioritere dem bort bare for å komme under et lavere koblingstak.
Større handlingsrom i omfattende oppsett
Når flere hovedkanaler og støttehøyttalere skal samarbeide, brukes koblingsbudsjettet raskt. Full matrise gir mer rom for å undersøke ulike grupperinger og støttevalg, også når kinoen nærmer seg prosessorens maksimale kanalantall.
Dette er den praktiske fordelen vi trekker ut av kapasitetsforskjellen: La rommet og høyttalerne avgjøre hvilke koblinger som er nyttige, fremfor å møte en ekstra begrensning i antallet. Den faktiske gevinsten må fortsatt vurderes gjennom kalibrering, målinger og lytting i det aktuelle rommet.
Også en begrenset matrise kan gi svært gode resultater. I et mindre system, eller når bare noen få høyttalere er gode støttekandidater, kan rundt 100 koblinger være tilstrekkelig. Dirac velger automatisk egnede støttehøyttalere; full matrise er større valgfrihet, ikke et krav om å aktivere alt. [4]
Riktig støtte – i riktig frekvensområde
Full matrise gjør ikke små høyttalere til subwoofere
Det er ikke hensiktsmessig å aktivere alle støttekoblinger ukritisk. En liten takhøyttaler skal ikke få oppgaven med å korrigere dypbass den ikke kan gjengi ved ønsket nivå.
ART bruker blant annet Support Range for å styre hvilket frekvensområde en gruppe får bidra i, og Support Level for å styre hvor tungt gruppen benyttes i optimaliseringen. Standardområdene bygger på målingene, men egnethet og kapasitet ved faktisk lyttenivå må fortsatt tas hensyn til. [7]
Dirac anbefaler å skille subwoofere med ulike egenskaper i forskjellige grupper. Da kan en stor, dypbasskapabel subwoofer brukes annerledes enn en mindre modell. Små høyttalere som forvrenger når de støtter LFE, bør få et smalere støtteområde, mindre belastning eller tas ut av den støtteoppgaven. [8]
Planlegg hele signalveien
Plassering, separate kanaler og akustikk betyr fortsatt mye
En støttehøyttaler et annet sted i rommet gir en annen akustisk påvirkning enn frontrekka alene. Derfor er det interessant å planlegge subwoofere og basskapable høyttalere som en del av ART-systemet, ikke bare telle hvor mange elementer som står i kinoen.
Fysiske subwoofere og uavhengige prosesseringskanaler er ikke det samme. Flere subwoofere som deler én utgang via en splitter, mottar samme signal. De gir ikke hver sin selvstendige rad i ART-matrisen. Skal ART styre dem uavhengig, må de ha separate, støttede prosesseringsutganger. Hvor mange som kan brukes, følger det valgte produktets kanaloppsett.
ART er heller ikke lydisolering. Det hindrer ikke automatisk bass i å nå naboen, og basskorreksjon under 150 Hz løser ikke førsterefleksjoner og etterklang høyere i frekvens. En gjennomtenkt kino kombinerer plassering, egnede høyttalere, passive akustikktiltak og digital kalibrering.
Tonewinner AT-600 hos AVshop
En 16-kanals plattform med komplett Dirac-pakke
AT-600 kombinerer opptil 16 samtidige prosesserte kanaler med Dolby Atmos, DTS:X og 8K-video. AVshop-pakken inkluderer Dirac Live Room Correction og Bass Control, og ART-lisensen er oppgitt inkludert når den nye funksjonen aktiveres med riktig firmware. UMIK-1 målemikrofon følger med for Dirac-kalibreringen. Se produktet og pakkens innhold.
Velg kanaloppsettet før du velger kablingen. AT-600 har 14 balanserte XLR-utganger og 16 RCA-utganger. De største 16-kanalsoppsettene bruker RCA; 16-kanals matrisekapasitet betyr ikke 16 balanserte XLR-kanaler. Det er en viktig forskjell når effektforsterkere og kabler skal planlegges.
Samme matrisekapasitet som TIDE16
AT-600 og TIDE16 kan nå sammenlignes på fullmatrise-kapasitet for ART. Det gjør dem ikke identiske som produkter. Tilkoblinger, videostøtte, funksjoner og kanalruting må også passe til kinoen.
Les også vår sammenligning av TIDE16 og AT-600. ART-statusen i eldre omtaler må leses i lys av godkjenningen og den varslede oppdateringen i denne artikkelen.
Neste steg
Bygg et system som kan utnytte kapasiteten
Det viktigste med full ART-matrise er handlingsrommet: Flere egnede høyttalere kan samarbeide uten at et lavere koblingstak stopper planleggingen. AT-600s bekreftede kapasitet gjør den spesielt interessant for omfattende hjemmekinoer.
Vi hjelper med kanaloppsett, høyttalere, subwooferplassering og kalibrering. Har du allerede AT-600, bør du følge Tonewinners publiserte oppdateringsprosedyre når ART-firmwaren blir tilgjengelig. Produsenten har varslet egne merknader til oppdateringen; ikke legg til grunn at en eldre firmwareveiledning alene dekker den nye ART-versjonen. [1]
Kilder og sammenligningsgrunnlag
[1] Tonewinner / Dirac: ART-sertifikatet for AT-600 og skriftlig produsentbekreftelse til AVshop 16. oktober 2026, med videreformidlet avklaring fra Dirac. Tallet 240 og formelen kommer fra denne dialogen. Planlagt lansering 21. oktober ble oppgitt av Tonewinner 15. oktober. Sertifikatet er gjengitt i bildet over.
[2] Dirac: ART FAQ. [3] Dirac: teknologien forklart og ART og kalibreringsforløpet.
[4] Dirac: «Too much Support», cross terms og enhetsavhengige ressursgrenser.
[5] miniDSPs utviklingsteam: full 16 × 16 MIMO-kapasitet på TIDE16. miniDSP omtaler 256 matriseruter; artikkelen skiller mellom disse og de 240 koblingene utenfor diagonalen.
[6] Marantz: AVshops innhentede plattformopplysninger om rundt 100 ART-støttekoblinger. Tallet brukes som omtrentlig sammenligningsgrunnlag. Diracs offentlige dokumentasjon i [4] forklarer selve begrensningsmekanismen, men oppgir ikke et Marantz-spesifikt tall.
[7] Dirac: ART Setup Guide. [8] Dirac: kanalgrupper og støtteinnstillinger.
Om artikkelen: Publisert 16. oktober 2026. AVshop fører Tonewinner, miniDSP og Marantz. Kapasitetseksemplene er beregninger, ikke en publisert A/B-lyttetest eller måling av ferdig ART-firmware på AT-600. Produktbilder og dokumentasjonsbilder er lagret på AVshops server.